På Biohus i Hamar utvikler noen av verdens beste forskere produkter som i fremtiden kan generere milliardinntekter til Hamarregionen. Dette hadde ikke vært mulig uten næringsklynga Arena Heidner.
Tekst og foto: Hanne Mette Walhovd Paulsen
Hamarregionen er viden kjent for sitt land- og skogbruk. At vi også er landsledende – til og med verdensledende – innen landbasert matproduksjon, eller grønn bioteknologi, er for mange en godt bevart hemmelighet. Bioteknologi omtales ofte som “den nye oljen”, og “midt i matfatet” i Innlandet har vi tilgang på enorme mengder av bio-ressurser.
Sterkere sammen
Arena Heidner er navnet på næringsklynga med 24 bedrifter som skal skape vekst i bioteknologinæringen i Hamar. Klynga har eksistert i fire år, og deler lokaler med Høgskolen i Hedmark i Skolegata i Hamar.
- Arena Heidner er Norges største og eneste bioøkonomi-klynge, og vi er lokalisert på Hamar. Her har vi forsknings- og utviklingsmiljø i verdensklasse, og i dag eksporterer vi produkter til flere enn 55 land. Filosofien bak ei klynge er at bedrifter går sammen for å få til nye og bedre ting enn om de jobber alene, forklarer klyngeleder Anders T. Øfsti.
24 bedrifter i klynga
Norsvin, Geno, Tine, Hias og Sperm Vital er eksempler på bedrifter som er med i klynga. De 24 bedriftene på medlemslista samarbeider tett med utdanningsinstitusjoner som Høgskolen i Hedmark, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Nord Universitet og Norsk Institutt for Bioøkonomi. I tillegg har klynga viktige støttepartnere som Hedmark fylkeskommune og NHO. Hedmark kunnskapspark er vert for prosjektet, og Arene Heidner er også del av det statlig finansierte klyngeprogrammet “Norwegian Innovations Clusters” som skal bidra til verdiskaping gjennom bærekraftig innovasjon.
Over 100 pågående prosjekter
Heidner-klynga har over 100 prosjekter gående: Topigs Norsvin arbeider med å avle frem den optimale grisen. Cryo Genetics har forsket frem gode metoder å fryse ned og oppbevare laksemelk på. Graminor jobber med avansert genteknologi for å utvikle hardføre jordbærplanter, som kan tilpasse seg det nye klimaet. Hias tenker nytt når det gjelder kloakk og går over fra kjemisk til biologisk rensing slik at fosforet kan utvinnes, og avfallet brukes til kunstgjødsel, mens Hoff Norske Poteter arbeider for å kunne utnytte potetavfallet til noe annet enn bare fôr – kanskje kan det etterhvert brukes i legemiddelindustrien?
- Medlemmene våre jobber med mange uhyre spennende produkter, og vi i Arene Heidner hjelper dem å kommersialisere produktene, sier Anders Øfsti.
Hva annet får bedriftene igjen for å være med i klynga?
- Åpenbart økt oppmerksomhet hos beslutningstakere, slik at de lettere får støtte for forskningsprosjektene sine, sier Øfsti.
Innovasjon Norge fronter klyngeprogrammet hardt, nettopp fordi de ser at det skaper vekst. Årlig får Arena Heidner 3 millioner derifra. De 24 medlemmene bidrar tilsammen årlig med tilsvarende sum gjennom egeninnsats og kontant finansiering.
- Klynga som installasjon skaper vekst med økt omsetning og økt antall ansatte. Den gjør oss rett og slett til et mer attraktivt miljø, sier Øfsti.
Revolusjonerende teknologi
I kjelleren i den store, hvite mursteinsbygningen i Skolegata med navn “Biohus”, finner vi døra inn til bedriften Sperm Vital – en av medlemmene i Arena Heidner-klynga. Her jobber tilsammen 19 mann, deriblant 9 forskere, på spreng for å videreutvikle og selge en teknologi innen kunstig sædoverføring. Kort fortalt går denne ut på å forlenge livet til sædceller ved at de bakes inn i en helt spesiell gele – laget av tare – før spermiene fryses ned. Etter inseminasjonen løser geleen seg sakte opp inne i livmora slik at sædcellene frigis over tid. Da fordobles levetiden deres, og sjansen for at kua befruktes økes betraktelig. En Sperm Vital-dose koster 100 kroner mer enn enn en vanlig sæddose, og teknologien gjør at dyrlegen også kan inseminere kyr som er tidlig i brunsten. Det betyr færre dylegebesøk, og lavere regninger for bonden.
Skal bli best i verden
Visjonen til Sperm Vital er å bli den sterkeste merkevaren på verdensbasis i deres bransje. De skal rett og slett bli inseminasjonsbransjens svar på Gore-Tex.
- Årlig foretas det på verdensbasis 220 millioner inseminasjoner på storfe. Får vi 10 til 20 prosent markedsandel, så snakker vi om en milliardomsetning – så dette kan bli stort om vi lykkes! Markedet er nesten like stort på gris, og vi forsker derfor intenst for å kunne overføre teknologien til gris, sier daglig leder i Sperm Vital, Nils Christian Steig.
Arena Heidner har bidratt med å synliggjøre Sperm Vital-teknologien, og i januar fikk de utdelt “Innovasjonsprisen 2016” av selveste Kronprinsen. I november 2015 lot finansminister Siv Jensen seg imponere av Sperm Vitals unike produkt, og landbruksministeren har også vært på besøk.
- Sperm Vital har 45 millioner kroner å forske for de neste 3 årene. Det er det ikke mange andre bedrifter i Innlandet som har, sier Steig.
En spennende reise
Hjernen bak Sperm Vital-teknologien tilhører forskningssjef Elisabeth Kommisrud, som også er professor ved Høgskolen i Hedmark, og blant de beste i verden innen fagfeltet cellebiologi, reproduksjon og fruktbarhet. Det hele begynte med en drøm om å kunne gjøre inseminasjonen mindre tidskritisk, og etter 15 års forskning er teknologien blitt et kommersielt produkt. Nå forskes det videre for å forlenge overlevelsestiden til sædcellene i geleen, samt forlenge tiden det tar før geleen løser seg opp.
- Forskning er opp- og nedturer, og dette har vært en spennende reise. Vi jobber med helt ny teknologi og har i dag et fantastisk forskningsteam, konstaterer forskningssjef Kommisrud.
Enklere å rekruttere
Mange av de ansatte hos Sperm Vital – og de andre bedriftene tilknyttet Arena Heidner – har doktorgrader innen biologi. At Hamar nå har et vitalt biotek-miljø med mange spennende jobbmuligheter, frister åpenbart flere til å flytte hit. Med sine 850 ansatte bidrar også Arena Heidner til å styrke det faglige miljøet med enkel tilgang til ønsket kompetanse. Mange av forskerne er også tilknyttet Høgskolen som veiledere og sensorer, og klyngebedriftene kan fritt disponere labinstrumentene som tilhører Høgskolen.
Spennende ting på gang
“Biosmia” er næringsklyngas eget prosjektverksted. Her kan bedrifter eller enkeltpersoner kommer med en idé, også vurderer de sammen om dette er noe som kan utvikles til et prosjekt, et produkt eller en tjeneste. Når ideen blir et prosjekt går den over til inkubatordelen i Hedmark Kunnskapspark (link til nettside?), som tilbyr kontorlokaler og rådgivning for å få bedriftene opp å gå.
- Heidner Arena jobber nå med å etablere et “nasjonalt bioøkomomisenter” som blir mer av alt dette, og vi ønsker flere aktiviteter i Biosmia for å få flere bedrifter opp å gå. Vi vil også prøve å få med skogsiden inn her, sier klyngeleer Øfsti.
Det er mye spennende som skjer i biotek-miljøet i Hamar, og om vi tillater oss å synse litt; hva er det forskerne i Hamar vil arbeide med om 20 år?
- Når det kommer til genklipping så er den kunnskapen i rivende utvikling. Om 10-15 år vil vi sannsynligvis teknisk være i stand til å endre spesifikke egenskaper, og for eksempel utvikle dyr og planter som er resistente mot sykdommer. Det etiske spørsmålet her blir jo; hva er greit, og hva er ikke greit å ta i bruk? spør Øfsti.