Norsvin har utviklet en gris «alle» vil ha.
Tekst: Camilla Svendsen, Foto: Frank Holm
En målrettet langsiktig satsning har ført til at Norsvin har utviklet denne gjeve grisen. Gjennom satsningen Topigs Norsvin har salget av den fôreffektiv. Torunn Aasmundstad, Breeding Program Manager, forteller at Topigs Norsvin eksporterer til 54 land.
– Landsvinet øker i alle land der det tilbys. Når det gjelder livdyrsalg er de største markedene for vårt landsvin Norden, Europa og Russland, sier Aasmundstad. Landsvinet eksporteres også i form av sæd til Nord- og Sør-Amerika og også der er etterspørselen økende. I dag finnes genetikken til Topigs Norsvin i rundt 20 prosent av alle slaktegriser som produseres i verden.
En av verdens største
Topigs Norsvin er blitt verdens nest største leverandører av svingenetikk. Samarbeidet har gjort det mulig å tilby ei krysningspurke som leverer på både de vanlige moregenskapene og på de økonomisk viktige slaktergrisegenskapene.
– Krysningspurka vår er rett og slett verdens beste produksjonspurke akkurat nå. Det er jo litt artig, sier Aasmundstad og fortsetter:
– Avlsmiljøet på Ås, med Odd Vangen i spissen, har lært oss at brede avlsmål, der seleksjon på mange egenskaper balanseres, er veien å gå.
Det er rånene av rasene landsvin og duroc som er mest etterspurt. I fjor eksporterte Topigs Norsvin 850 levende råner og 14.000 sæddoser fra Norge. – Etterspørselen er økende, bekrefter Aasmundstad.
Les også: Eksporten tar av
TN70 er en ettertraktet gris.
Lange tradisjoner
Det er lange tradisjoner bak avlsarbeidet til Norsvin. Det norske landsvinet startet utviklingen i 1958. Siden den gang har det blitt utviklet til et førsteklasses mordyr hvis avkom er en effektiv slaktergris som produserer mye kjøtt.
Det har tatt lang tid å utvikle denne grisen, men resultatene har vært gode. Innføring av ultralydmåling og datatomografi for måling av kroppssammensetning på levende dyr, automatisk måling av fôr og vekt, datamaskiner og databaser for avlsverdiberegninger og inntoget av molekylærgenetiske metoder har gjort at Topigs Norsvin stadig har kunnet innføre nye egenskaper i avlsmålet.
– Våre eiere, den norske svinebonden, har trodd på oss og forskerne på Ås. Samarbeidet mellom svineprodusenter, Norsvin og universitetsforskning har fått oss dit vi er i dag, sier Aasmundstad.
Mer klimavennlig
Norsvin har hovedkontor på Hamar og utgjør en viktig del av bioteknologimiljøet i regionen. Her sitter blant annet forskere som jobber med å oppfylle Norsvin sin visjon: «Svinegenetikk for framtida».
– Norsvin er faglig sterke og de er åpne om sine metoder og statistikker. Det vekker tillitt, noe som igjen fører til at flere vil handle fra denne bedriften, mener Anders Øfsti, leder av Heidnerklyngen, som Norsvin er medlem av. Landsvinet til Norsvin produserer nå langt mer kjøtt på mindre fôr, enn på 60-tallet.
– Hvis du hadde brukt hele lønna di på å kjøpe svinekjøtt fra bonden i 1960 hadde du fått 2.907 kilo. Hadde du gjort det samme i 2016 ville du fått 18.254 kilo, illustrerer Aasmundstad.
At den fôreffektive grisen er utviklet, er viktig både for produsenter og forbruker. Dette betyr blant annet en mer kostnadseffektiv produksjon.
Les også: Eksporten tar av
Se flere saker på Hamarregionen24.no.