Med fyr på peisen, nydelig julegrøt og varm gløgg ble stemningen satt fra første minutt. Årets «skråblikk på året» ble et hyggelig og tankevekkende møte for alle fremmøtte. Arrangementet belyste alt fra offentlig sløseri til regionalt næringslivspotensial.
Hvor blir skattepengene av?
Are Søberg, kjent som Sløseriombudsmannen, startet med å servere mange skarpe skråblikk på offentlig sløseri med fellesskapets penger.
Med alvor og skjemt undret han seg over hvor skattepengene egentlig blir av. Han belyste alt fra kostbare «tøysesaker» til byråkratiske giganter og satte søkelyset på en alvorlig realitet: Sløsing med penger er, metaforisk sett, sløsing med folkets liv.
Både smått og gigantisk sløseri
Kritikken mot offentlig sløsing har to ansikter. De små, nesten absurde sakene, og de gigantiske statlige inngrepene.
Søberg, som elverumsing, kunne trukket frem det godt besøkte stupetårnet, men i stedet valgte han «gulldassen» på Senja som et symbol på overforbruk og dyre toaletter i sin enkelhet.
På den andre siden rettet han søkelyset mot massive milliardprosjekter; fra utskjelte jernbanereparasjoner til et omstridt tunnelprosjekt i Oslo og store overføringer til klimatiltak i utlandet.
Sløseriombudsmannens alvorlige poeng er at ethvert prosjekt, stort eller lite, spiser av samfunnets midler. Han understreket verdien av et menneskeliv i økonomiske beregninger (anslagsvis 46,7 millioner kroner) for å understreke at å spare penger i offentlig sektor er et spørsmål om å prioritere og redde liv – i overført betydning.
Byråkrati og strutsens rettigheter
Et annet sentralt problem er det voldsomme byråkratiet. Unødvendige dokumentasjonskrav og møter som stjeler dyrebar tid fra blant annet helsepersonell.
Absurditeten forsterkes av internasjonale regler: Sløseriombudsmannen trakk frem EU-regler som detaljert regulerer fargetilsetning på mat til prydfisk, samtidig som norske togpassasjerer opplever kapasitetsproblemer.
Et godt eksempel på regelveldet som står i kontrast til folks hverdag er de detaljerte, lovpålagte transportrettighetene som gis til… strutser!
I lovverket er det beskrevet i detalj hvor god plass de skal ha, at de skal ha med selskap på reisen og hvordan kjønnssegregering er nøye beskrevet.
Løsningen, ifølge Søberg, ligger ofte i å fjerne ting, ikke bare tilføre. Han oppfordret til å være en «økonomisk livredder» ved å forenkle og utnytte de beste ideene som kommer fra de som «går i kjeledress,» altså de som ser problemene på bakken.
🚀 HA satser strategisk på ung vekst og lokale arbeidsplasser
Nyhetsredaktør i Hamar Arbeiderblad, Truls Sylvarnes, har lansert en ny redaksjonell strategi med to klare hovedfokus: å tiltrekke seg den yngre generasjonen og styrke næringslivsjournalistikken. Avisen har definert aldersgruppen 20–50 år som sin primære målgruppe for å sikre fremtidig relevans og speile kommunenes ønske om befolkningsvekst.
For å rekruttere unge lesere tilbys et gratis abonnement for 15–20-åringer som et viktig demokrati- og rekrutteringstiltak. Samtidig bekrefter leserdata at økonomi og næringsliv er et svært engasjerende tema, og er blant topp 3 selv for de yngste.
Redaksjonen prioriterer derfor saker som omhandler arbeidsplasser, nye etableringer og bedrifters ve og vel, da dette har stor betydning i lokalsamfunn.
Avisen bruker løpende lesertall og AI for å justere innholdet og effektivisere driften, slik at de kan frigjøre ressurser til gravende journalistikk. De mest suksessfulle sakene er de som berører lesernes liv direkte – fra lokale lederskap til menneskehistorier.
Kommunaløkonomi og næringsliv
Ordførerne Vigdis Stensby (Hamar), Truls Gihlemoen (Stange) og Marte Larsen Tønseth (Løten) ble utfordret av Truls Sylvarnes om både økonomiske misforståelser og regionalt potensial.
Løten: Ordfører Marte avviste myten om at hennes kommune har dårlig råd, en påstand som ble bekreftet av Sløseriombudsmannen. Hun fremhevet landbruket som den glemte giganten og den største yrkesgruppen i kommunen.
Stange: Ordfører Truls understreket det integrerte samarbeidet i regionen, der kommunegrenser betyr lite for innbyggerne.
Hamar: Ordfører Vigdis ser veksten i konsulentbransjen som et symptom på at kommunal sektor ikke er god nok. Hun mener sektoren trenger utredninger for å gjennomføre sine samfunnsprosjekter.
Fremtidens vekst i Innlandet
Panelet var samstemt i at Innlandet er en vekstregion, bekreftet av nylige infrastrukturinvesteringer på 20 milliarder kroner. De pekte på noen hovedområder for fremtidig vekst:
- Grønn Industri: Sløseriombudsmannen pekte på Green Mountain-prosjektet som «veldig unikt» og en kjempearena for den nye økonomien, koblet til elektrifisering.
- Utdanning og areal: Hamar har potensial gjennom massive investeringer og landbruksutdanning, spesielt knyttet til GMO-potensialet. Løten har på sin side tilgjengelig, kraftfritt, regulert areal.
- Energi: Innlandet trenger mer kraft slik at bedrifter kan etablere seg i regionen.
- Utbygging: Utbyggingen av Sørli kan gi mange arbeidsplasser.
Utvilsomt har våre politikere mange vurderinger og hensyn å ta også i 2026. Vi kan glede oss over hverandres nærhet og selskap og ha troen på at vi alle vil hverandre det beste – på tvers av politisk farge eller kommunetilhørighet.
