Antoinette Botti ble glad da hun hadde laget 50 flasker Ging på sitt eget kjøkken. Lite visste hun da om at produktet skulle ta helt av.
Tekst og foto: Camilla Svendsen
Ingefærdrikken ble starten på et gründereventyr, hvor formålet egentlig var å skape arbeidsplasser til kvinner i Elfenbenkysten. Antoinette Bottis ingefærdrikk, Ging, selges i dag i butikker over hele landet og målet for 2017 er å produsere 80.000 flasker av den helsebringende drikken. – Det er helt fantastisk, sier hun selv. Med hjelp fra gode krefter på Hamar skal målet nås. Her er nemlig alt tilrettelagt for at en gründer kan utvikle sin idé.
På Hamar eksploderte Ging
På Hamar samarbeider et stort hjelpeapparat for å få gründere opp og frem. De fleste tilbudene er gratis eller koster lite. Landbruksorganisasjoner, fylkeskommuner og Hamarregionen Utvikling er noen av instansene som jobber sammen for å få gründere på beina, Kunnskapsparken og Innovasjon Norge er tilstede for å fange opp de gode produktene og utvikle de videre.
For Botti startet det i 2012 med å lage ingefærdrikken på sitt eget kjøkken i Oslo. Hun gikk selv ut til delikatessebutikker og kafeer for å få testet om dette var noe for det norske markedet. Produktet falt i smak og Botti måtte ut av eget kjøkken for å kunne øke produksjonen. Først fikk hun låne kjøkkenet til bedriften Linnea Finnskogen, drevet av Liv Bekkeli som produserer sirup på Hamar, deretter flyttet hun produksjonen til Knut Bråstad på Nes, som lager eplemost. Så valgte hun selv å flytte til Hamar og fant ut at hun trengte en hjelpende hånd med sin forretning. På Hamar fikk Botti hjelp til å utvikle sin bedrift.
– Jeg hadde ikke vært her i dag, hadde det ikke vært for denne hjelpen, sier hun. Med hjelpeapparatet i ryggen fikk Botti hjelp til markedsstrategi og forretningsplan av Innovasjon Norge, Hedmark kunnskapspark og Hamarregionen Utvikling. Hun fikk startkapital og en mentor i Innovasjon Norge og derfra eksploderte produktet. Mentorordningen ble en døråpner og produksjonen ble deretter tilpasset det økende volumet. Botti var ikke lenger den som laget ingefærdrikken. Hun ble forretningskvinnen bak.
Fra tran til noe alle likte
Ingefærdrikke var som tran i Elfenbenskysten. Det var den lille shotten med ingefær barna fryktet hver morgen og som de løp i fra. Botti var en av dem. For ingefærshotten smakte ikke godt, men den var god for helsen. Barna slapp som regel ikke unna, derfor startet de med å blande ut drikken med sukker og vann. Det gjorde det lettere å svelge unna. Mødrene oppfattet dette og startet derfor med å blande ut ingefærdrikken på ulike måter. I hvert hjem ble drikken blandet med frukter og annet, og i hvert hjem fikk den sin smak. Dermed ble det lettere å få barna til å få i seg den daglige dosen.
– Det ble litt som «mammas kjøttkaker», forteller Botti. Hennes bestemor, som var naturmedisiner, utviklet også sin egen oppskrift basert på ingefærshotten. Det er denne oppskriften som er basen for Ging, som i dag selges her til lands.
– Den ble fornorsket litt, sier Botti leende. Senere har den også kommet i kullsyreversjon og i disse dager jobber Botti med å produsere en «unorsk» versjon.
– Da jeg startet var det jo ikke ingefærdrikker på det norske markedet. I dag er det mange og jeg tror nordmenn er klare for en litt sterkere versjon av produktet mitt, sier hun.
Gir kvinner økonomisk frihet
Produktet er populært og salget går unna. Men det er en nobel bakgrunn for det hele. Botti kom til Norge for 30 år siden. De gangene hun har reist tilbake til sin hjemby i Elfenbenskysten har hun sett hvor lite økonomisk selvstendig mange av kvinnene er. Mange av kvinnene er avhengig av en mann til å forsørge seg. Flere av dem lever i forhold som ikke er gode for dem, nettopp på grunn av dette.
– For kvinner i den vestlige verden er økonomisk selvstendighet en selvfølge. Vi bestemmer over våre egne liv. Jeg ser de samme kvinnene i landsbyen stå på de samme markedene, med lav inntjening og uten å ha muligheten til å ta egne valg. Dette ville jeg gjøre noe med, sier hun.
Botti samlet flere av kvinnene for å finne ut hvordan de kunne utvikle et produkt som kunne selges i Norge. Den helsebringende ingefærdrikken ble løsningen. I dag har flere kvinner sine landområder hvor de dyrker ingrediensene til Ging. Ingrediensene ble for første gang tatt i bruk i år, med ASKO som distributør.
– Ging har gitt arbeid til kvinner som nå tjener egne penger. Det gir dem mer frihet til å bestemme over seg selv og de slipper å måtte basere sitt liv på mange barn eller være i et forhold med en mann som forsørger dem. Nå har de muligheten til å forsørge seg selv, sier hun. For det var nettopp dette som var målet – å kunne skape lokale arbeidsplasser til kvinnene.
For Botti er dette et engasjement og hun er svært kritisk til store firmaer som skal hjelpe den tredje verden med å gi, i stedet for å skape arbeidsplasser. Hun forteller at store firmaer som gir klær og sko til fattige i andre land er med på å ødelegge eksisterende arbeidsplasser. For henne er det å etablere arbeidsplasser viktigere og med Ging-eventyret har hun bidratt til å skape arbeidsplasser.
– Det er veldig bra og det betyr så mye for meg, sier Botti.
Fakta:
• Hamarregionen Utvikling, Hedmark Kunnskapspark, Innovasjon Norge, kommunene, Hedmark fylkeskommune, NAV og næringslivet, samt bankene samarbeider om å hjelpe gründere.
• Det arrangeres møteplasser og inspirasjonssamlinger hvor gründere kan møte andre og bli kjent. Under disse kveldene stiller et bredt hjelpeapparatet opp.
• Gründere får gratis veiledning. Du kan få hjelp med blant annet forretningsidé, utvikling av produkt, kundemøter og opplæring i næringsdrift.
• Det arrangeres etableringskurs og temalunsjer i tett samarbeid med Hamarregionen Næringsforum. Her er det store muligheter for kompetansepåfyll.