De som utvikler spill har som mål å skape inspirasjon, opplevelser og et salgbart produkt. Spillutvikling bygger på kompetanse innenfor mange ulike disipliner og fordrer et tett tverrfaglig samarbeid. Dette kan ha stor verdi for næringslivet.
Gode spill forteller en historie, med farger, grafikk, musikk, interaksjon og inspirerende elementer. Dataspillet skaper en opplevelse for spillerne – gamerne. I tillegg kommer konkurranseelementet. Summen er at ethvert spill er totalt avhengig av tverrfaglig samhandling på høyt nivå under utviklingen for å komme noen vei.
Samhandling og teamarbeid kommer inn fra start for studentene på Høgskolen i Innlandets Spillutdanning.
– Tidlig i utdanningen møtes studenter på tvers av fagområder, sier instituttleder Marit Berg Strandvik på Institutt for spillutdanninger, eller Spillskolen, på Høgskolen i Innlandet på Hamar.
Kunst møter matematikk
Studenter med bakgrunn og interesse for digital kunst, modellering eller animasjon jobber sammen med studenter som utdanner seg innenfor informatikk med programmering, matematikk, databaser, med mer, gjennom hele utdanningen.
– Alle fagene er like viktige for å utvikle gode spill som blir brukt og som kan leve sine egne liv når de møter publikum, og videreutvikles kommersielt i møte med brukerne, sier Berg Strandvik.
En styrke Høgskolen i Innlandet har som gjør at Spillskolen har gode kår for å skape en solid og tverrfaglig utdanning, er at de der har tilgang på så godt som alle de faglige disiplinene som kreves for å utvikle gode spill.
Tverrfaglig miljø
– Fagmiljøet på instituttet er tverrfaglig, med ansatte innenfor både kunst og teknologi. Det forenkler samhandling og gjør at det blir enklere å se helheten på tvers av de etablerte linjene. Det å jobbe og tenke mer horisontalt er effektivt og gir en stor merverdi, sier Berg Strandvik.
– En ting vi bruker mye tid på er hvordan vi jobber tverrfaglig. På instituttet er dette etter hvert blitt naturlig for oss, fordi vi er nødt til å ha tverrfaglighet for å utvikle gode dataspill, men også for å forstå hverandres fagområder og oppgaver. Administrasjonen og faglige tilsatte jobber hånd i hånd for å skape merverdi på ulike nivåer i organisasjonen. Det gjennomsyrer hele miljøet. Dette er noe studentene møter fra første dag, og det er overførbart til andre arbeidsplasser, sier instituttlederen.
Helt fra starten i 2003 har instituttet på Hamar lagt vekt på det tverrfaglige. Dette er vanskelig å finne innenfor akademia, nettopp fordi ulike institutter og faglige retninger utvikler seg gjennom å spesialisere seg i sin retning.
Trekker på hverandre
– Det vi gjør, er å trekke et antall spesialiserte retninger inn i en og samme utdanning, samt at vi jobber på tvers av utdanninger, der studentene lærer å trekke på hverandre. Dette er helt avgjørende for å lykkes med å utvikle spill, og dermed også for å lykkes i egen utdanning.
– Dataspillkompetanse kan brukes til så veldig mye mer enn bare underholdningsspill. Gjennom studiet lærer studentene å utvikle datasystemer med verktøy som AR, VR eller AI og benytte spill-elementer og -teknikker inn i ikke-spillbaserte applikasjoner (spillifisering). Kompetansen er allsidig og kan gi stor verdi i mange ulike bedrifter, enten innenfor digital kunst eller programmering.
Bort med silotankegang
– For næringslivet er det et behov for tverrfaglig tilnærming for å utvikle organisasjoner i en retning der siloer og en etablert silotankegang bygges ned. Klarer man ikke å samhandle på tvers kan det påvirke evnen til utvikling og innovasjon, sier Berg Strandvik.
Prosjektarbeid er å trekke veksler på mange fagfelt i ett og samme prosjekt. Når det kommer mennesker inn i organisasjonen som er høykompetente på tverrfaglighet i seg, kan det gi stor verdi for gjennomføring og måloppnåelse i prosjekter.
Berg Strandvik nevner og dette med at dataspillteknologi og -kompetanse er godt egnet til opplæring, trening, organisasjonsutvikling og motivasjon for både nye og eksisterende medarbeidere i organisasjoner.
AR på Teams og Snapchat
– På instituttet bruker og utvikler vi også teknologiske løsninger med bruk av virtuell virkelighet (VR), utvidet virkelighet (AR) og kunstig intelligens (AI). Dette er verktøy for å visualisere, samarbeide, kommunisere og lære på nye måter, og som i dag brukes på stadig flere områder. Dette vil ha en enorm vekst i årene som kommer, sier Berg Strandvik.
– Teknologiutviklingen går svært raskt og vi må henge med. Vi vil nok se mange gode innovative løsninger fremover og det spås at AR-teknologien er den som vil ha størst vekst, mye grunnet at den lettere kan bli tilgjengelig for folk flest, sier Berg Strandvik, før hun trekker frem et svært godt eksempel på noe veldig mange ser av AR i hverdagen.
– Vi bruker jo AR i dag uten at vi kanskje er klar over det, blant annet gjennom filter på Snapchat og Teams. Det som vil være viktig er at vi kan se hva de ulike teknologiene kan hjelpe oss med, slik at vi ikke benytter teknologien for teknologiens skyld – da lykkes vi sjeldent, avslutter hun.
Norge må satse
– Nå er det på tide at vi satser på spillindustrien i Norge, som de gjør i våre naboland. Internasjonalt er spillindustrien en milliard-industri. Fra spillindustrien i Norge har vi høykompetente mennesker som i dag bemerker seg internasjonalt og som kan være med å løfte nasjonale initiativer og gi merverdi til veldig mange. De kan bidra til å bygge industri, men også bidra med forskning, innovasjon, og ikke minst, gode opplevelser.
FAKTA:
• Spillskolen ligger under Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi
• Nettsider: gameschool.inn.no eller www.inn.no/studier/spillskolen
• Spillskolen utdanner kreative skapere av spill- og dataanimasjon, grafikere og programmerere og ledende kompetanse innen Virtual Reality og Augmented Reality i nært samarbeid med flere regionale aktører.
• Alle prosjekter har som formål å bygge kapasitet for arbeidslivet.
• Spillskolen driver også et fullt rigget motion capture-studio som ligger i PARK på Hamar.
• I tillegg til nært samarbeid med offentlig og privat sektor har Spillskolen samarbeid gjennom AR, VR og spill-prosjekter med flere fakulteter på Høgskolen i Innlandet, samt andre akademiske institusjoner i Norge og internasjonalt.
• Instituttet har i dag ca. 300 studenter og 25 ansatte i tillegg til timelærere og gjestelærere, og er i rask vekst.
• Fagmiljøet er internasjonalt og tverrfaglig med både et praksisnært og teoretisk vitenskapelig fokus.