De representerer hele verdikjeden for bærekraftig matproduksjon og er landets ledende klynge innen grønn bioøkonomi.
TEKST og FOTO: Camilla Svendsen
Ifølge klyngeleder Anders Øfsti (bildet) betyr Heidnerklyngen mye for bedriftene som er medlem. Både når det kommer til faglig kunnskap og samarbeid, men det å være en del av klyngen har også gitt økonomisk vekst og en økning av ansatte siden oppstart. Flere av klyngemedlemmene driver også på en miljøvennlig måte. Samlet omsetter Heidnerklyngen for cirka 61 milliarder kroner.
Klyngen er også kjent utenfor landet. I dag eksporterer medlemmene varer til over 50 ulike land.
Hamar – Det grønne setet
Navnet Heidner kommer fra folket som bosatte seg rundt Mjøsa i år null, Heidnir. Kanskje klyngen har hentet inspirasjon fra bosetterne, som samarbeidet om å bygge og fø?
Heidnerklyngen ble stiftet i 2012, men samarbeidet har vart i en årrekke. Faktisk fra forrige århundre. Det har riktignok utviklet seg siden den gang, og i dag er det 29 medlemsbedrifter. Felles for dem alle er at de jobber innenfor verdikjeden for matproduksjon. Mange av medlemmene har like forsknings-og utviklingsinteresser og noe av det viktigste for medlemmene er å utvikle bærekraftig og fremtidsrettet matproduksjon. Som medlemmer er dette noe de må investere i.
Det er heller ikke tilfeldig at denne klyngen holder til på Hamar. Hamarregionen har nærmest blitt et hovedsete for bioøkonomi og utvikling av matvarer og dyrefôr. Her finnes starten på kjeden, her finnes forskerne og her finnes utviklingen av produktene. Det er et tungt forskermiljø på Hamar, blant annet innenfor genetikk og reproduksjonsbioteknologi. Regionen er kanskje størst på verdikjeden, matproduksjon og skog. – Her er de viktigste matprodusentene og avlsmiljøene, mener Øfsti.
Bærekraftig utvikling
– I dag er Heidner en av landets mest anerkjente bioøkonomiklynger. For oss er det ikke veldig viktig å bli kjempestore, det viktigste er hva medlemmene kan tilføre klyngen og samarbeidet, sier Øfsti. Klyngen jobber med mange prosjekter, men for øyeblikket er det viktigste fokuset på bruk og utvikling av norske ressurser. Blant annet er det satt et mål om at fôr til svin skal bli hundre prosent norsk.
– Målet er å bli mindre avhengig av import, sier Øfsti og trekker fram Foods of Norway. Bedriften har en åtte år lang satsning som tar sikte på å produsere fôr av tømmerstokker og tare. Elleve Heidnermedlemmer er med i denne satsningen.
En annen ting medlemmer av klyngen jobber med, er å omdanne restråstoff fra grønnsaker til råvarer i dyrefôr. Tro det eller ei, metoden innebærer at det er innsekter som gjør jobben. – Larvene tar den jobben. Dette er en fornuftig bruk av ressurser og internasjonalt er ikke dette noe nytt. Insektene omdanner og produserer de nødvendige næringsstoffene som vi trenger i maten til dyra. Dermed kan bruken av fiskemel reduseres, forklarer Øfsti. Metoden blir tillatt for laksefôr i juli 2017.
Grønt fagmiljø
Å være en del av klyngen betyr at du må investere i grønn struktur og bioøkonomi. Igjen får bedriftene en bedre synlighet, de har kort vei til fagmiljøet og det er alltid tilgjengelige samarbeidspartnere når et nytt prosjekt oppstår.
– SpermVital, Biobank og Cryogenetics oppsto som følge av miljøet her, forteller Øfsti. Det er et tungt fagmiljø i klyngen, som samarbeider tett med forskergrupper hos NMBU og Nibio. Vi ser også økt samarbeid med NTNU, Nofima og Universitetet i Oslo.
– Det er tung statistikk og modellering i forskningen, forteller Øfsti og understreker dermed hvor viktig det er å ha fagmiljøene med på klyngelaget. – Skal vi utvikle bioøkonomien, så må fagmiljøene med.
FAKTA om Heidner-klyngen
- Bedriftspartnere: ALcontrol Laboratories, Aninova, AquaGen, Biobank, Cryogentics, Curida, DeconSFS, Evolys, Felleskjøpet, Geno, Geno Global, Graminor, Hias, Hoff, NORGRO, Norinsect, Norsk Protein, Norsvin, Nortura, Patogen, Reneco, Skogfrø- verket, SpermVital, Strand Unikorn, TINE, Topigs Norsvin, Tyr, Hedmark Kunnskapspark.
- FoU-partnere: NIBIO, Høgskolen i Innlandet, NMBU, Universitetet i Nordland
- Andre partnere: Norges bondelag, Norsk Landbrukssamvirke, NHO Mat og Drikke, Hamarregionen Utvikling, Ajer ungdomsskole, Hamar katedralskole, Jønsberg videregående skole.
- Arbeidet støttes av Hedmark fylkeskommune og Sparebanken Hedmark, i tillegg til Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA.
Les også