− Den gamle kunnskapen som har skapt dagens problemer, må løses med ny tekning og teknologi utviklet av den nye generasjonen som vokser opp, sier professor Harald Ulrik Sverdrup ved Høgskolen Innlandet (INN).
ANNONSE: Denne saken er betalt innhold fra magasinet Hamarregionen24
Den nye professoren er ansatt som ledd i en ekstra satsing for å bygge opp spillstudiet ved INN, og rette dette inn mot industri, næringsliv og offentlig forvaltning.
− Når en industribedrift skal lansere nye ideer kan man med stor fordel benytte spillteknologi for å lykkes, forteller Sverdrup. Han har vært professor i over 30 år, og har særlig jobbet med industrielt ingeniørskap. Han har blant annet vært professor ved Islands universitet i Reykjavik, og her i Norge ble han utnevnt til «Entrepreneur of the year» i 2012. Han er også tilknyttet K.A. Rasmussen AS i Hamar. Nå er han ansatt på INN for å styrke forskning og utdanning i samarbeid med instituttleder Marit Berg Strandvik.
Fra første idé til ferdig faktura
Duoen Sverdrup og Strandvik har satt seg fore at man ved å jobbe på tvers av faggrensene vil oppnå mye mer enn når man isolerer et fag fra et annet.
− Hvordan går vi fra en oppfinnelse til ferdig produkt, spør professor Sverdrup og svarer i samme vending. Da må vi jobbe på tvers av faggrensene og tenke ut av boksen. Utdannelsen vi gir går fra utøvende kunst til «hard-core engineering». Vi jobber på tvers av tradisjonelle tenkemåter. Det er ekstremt slagkraftig for å løse kompliserte problemer, forteller han. Vi vil også at våre studenter skal få en kunnskap om hvordan man starter sitt eget selskap en gang i fremtiden. Vårt motto for det er «fra første idé til ferdig faktura!»
Fra spill til virkelighet
Ved INN er man sikre på at spillteknologi kan løse kompliserte dagligdagse utfordringer, og at deres spillutdannelse kan spille en viktig rolle i dette arbeidet.
− Utdannelsen kan brukes til så mye mer enn til spill for underholdning, forteller Marit Strandvik før professoren legger til at det i samfunnet vi lever i er mange situasjoner som kan minne om dataspill.
− Det er for eksempel en komplisert prosess å finne ut av hvilke veier et produkt tar fra det skapes til det er ute i butikken. Hva skjer når politikerne endrer lover og regler? Hva påvirker prosessene underveis, og hvordan skal man lykkes for å nå sluttbrukerne? For å lage et dataspill må du kunne simulere veldig kompliserte saker, og det er her vi ser koblingen mellom systemtenkning kombinert med spillteknologi og den virkelige verden. Vi kan ved hjelp av samme teknologi simulere ulike scenarier, og gjøre systemanalyser for å avdekke svakheter. På den måten kan vi hjelpe en bedrift eller en kommune til å lykkes, sier Professor Harald Sverdrup, og legger til at norsk industri og offentlig forvaltning har stor mangel på folk som kan gjøre dette
Bildet: Professor Harald Ulrik Sverdrup og instituttleder Marit Berg Strandvik ved Høgskolen Innlandet (INN) har stor tro på at ny tenkning og teknologi utviklet av den nye generasjonen som nå vokser opp, kan løse morgendagens utfordringer.
Fakta:
Spillskolen er et institutt med 270 studenter og 20 ansatte og er lokalisert på Hamar. Instituttet har et tverrfaglig fokus der 3D artister og programmerere jobber tett sammen i produksjonsteam. I nært samarbeid med industri og det offentlige tilbyr instituttet ledende kompetanse innen spillutvikling, ny teknologi og simulering med tilhørende fasiliteter på PARK som VR- og AR-lab og Motion Capture studio.
Les flere saker fra Hamarregionen24
ANNONSE: Denne saken er betalt innhold fra magasinet Hamarregionen24
Kategorier
Spillkompetanse kan gjøre den virkelige verden bedre
