FREMTIDENS KLOAKKRENSING ER BIOLOGISK

I 2010 hadde det eksisterende renseanlegget for Hamarregionen store utfordringer, og det ble satt i gang et arbeid for å skape fremtidens anlegg. I 2016 startet de opp den første prototypen på sitt egenutviklede anlegg. Til høsten skal det unike biologiske renseanlegget oppskaleres til fullskaladrift.

EGNE ANSATTE HAR VÆRT NØKKELEN
Da jobben startet hentet Hias inn eksperthjelp utenfra. Anbefalingen de
fikk fra konsulentene var tradisjonelle, med økt bruk av kjemikalier for å løse problemene.

− De rådene forsterket bare våre utfordringer. I stedet for å følge ekspertrådene satte vi i gang med våre egne folk som besitter stor faglig kunnskap. De begynte å teste ut ulike løsninger som innebar mindre bruk av kjemikalier. Vi har dyktige folk på huset, konkluderer Finborud som er tydelig stolt av de ansatte. Han forteller at de faktisk har klart å øke kapasiteten på anlegget med 50 prosent ved bruk av halvparten av de opprinnelige rensebassengene.

− Det er kjempefint og viser at Hias-prosessen også er plassbesparende. Vår største utfordring er fosfor, men det viser seg at prosessen også fungerer godt for å fjerne nitrogen.

VEKKER INTERNASJONAL OPPSIKT
I et europeisk perspektiv har prosjektet i Hamaregionen vakt oppsikt. Sintef i Trondheim leder nå et stort EUprosjekt, «Wider Uptake», hvor smart bruk av kommunalt avløpsvann i en sirkulær økonomi er målet.

− I den sammenheng blir det vi har fått til i Hamarregionen brukt som et eksempel til etterfølgelse for god ressursutnyttelse. Det verden får presentert er Hias-prosessen i kombinasjon med utvinning av struvitt (fosforbasert gjødsel) og produksjon av kommersielle jordprodukter uten bruk av torv. Vårt steriliserte slamprodukt, med tilpasset mengde fosfor som ikke er kjemisk bundet, blir da kombinert med andre avfallsfraksjoner som hageavfall og returtre. Det siste gjøres i samarbeide med renovasjonsselskapet Sirkula IKS, sier Finborud og legger til at jordprodukter laget av torv ikke er bærekraftig.

Hele EU-prosjektet er på over 100 millioner kroner og det skal lages fem demonstratoranlegg. I tillegg til anlegget i Hamarregionen skal det bygges i Tsjekkia, Italia, Nederland og Ghana.

− Med det nye anlegget sparer Hias tre-fire millioner kroner i året bare på kjemikalier, og vi får et vesentlig bedre klimafotavtrykk, siden vi erstatter fosfor som ellers importeres fra Vest Afrika. Hias-prosessen er lønnsom både økonomisk, miljømessig og mer bærekraftig enn andre løsninger, sier Finborud og legger til at de valgte å ta patent på prosessen. Nå kan de også tjene penger på å selge patentet videre gjennom sitt søsterselskap How2O AS som jobber med kommersialisering av Hias-prosessen.

OVERMODENT MARKED
Hias How2O skal levere morgendagens prosessløsning til renseanlegg med verden som arena.

− Jobben vår er å kommersialisere den patenterte biologiske Hias-prosessen. Nå er vi i posisjon til å levere anlegg i Norge, men også i Sverige og Tyskland, forteller daglig leder Anders T. Øfsti i Hias How2O.

− Vi treffer en markedsbølge nå. Både her i Europa og i Nord-Amerika er det på høy tid å reinvestere i nye renseanlegg. Mange av dagens anlegg ble laget på 60 og 70-tallet og er utdaterte, sier Øfsti og legger til at How2O ikke bare skal selge kunnskap, men også levere det spesifikke utstyret som brukes Hias-prosessene. Det tilgjengelige markedet for vår teknologi er 150 milliarder kroner årlig. Vi søker nå sterke eiere som vil hjelpe oss videre ut i verden.

− Vår løsning har stort miljøpotensial, men er også en økonomisk god løsning, sier Øfsti. Han forteller at Movar IKS i Moss har gjort en mulighetsstudie.

− De skal gjøre samme jobben som oss i Moss. De har funnet at Hias-prosessen resulterer i 30 prosent lavere levetidskostnader for bygg og drift over 20 år. Her snakker vi om titalls millioner spart, og det vil lønne seg allerede etter åtte år å ta i bruk Hias-prosessen, forteller han entusiastisk.

DETTE ER FREMTIDEN
Høsten 2020 gikk startskuddet for et treårig doktorgradsstudie om Hias-prosjektet. Gjennom studiet håper man å kunne videreutvikle bioprosessene på Hias til å bli enda mer effektive på flere områder. Wenche Johansen, førsteamanuensis i molekylærbiologi ved Høgskolen Innlandet, synes det er faglig spennende å se hvordan økologien i biofilmen til Hias fungerer.

− Det er fremtiden dette her. Biologisk fjerning av fosfor og nitrogen er en mye
mer miljøvennlig måte å gjøre ting på. Hias-prosessen er naturlig. De har ikke tilført egen bakteriekultur i anlegget. Alt kommer fra naturen side, men de har lagt til rette for at bakteriene kan gjøre jobben sin, forteller Johansen.

− Det er uhyre spennende det de gjør, og de har gjort et godt stykke arbeid. Men det de mangler er å forstå hvordan bakteriene jobber sammen for å fjerne fosfat og nitrogen. De vet at dette skjer, men ikke helt hvordan. Når vi forstår bakteriene bedre kan vi utvikle prosessen til å bli enda bedre, forteller Johansen som tror at studien de nå har satt i gang vil hjelpe Hias å styre prosessen til å gjøre flere ting enn å fjerne fosfat og til en viss grad nitrogen.

− Doktorgradsstudiet ved Hias er et veldig bra eksempel på godt samarbeid mellom akademia og næringsliv, nærmere bestemt Høgskolen i Innlandet (HINN), Norges miljøog biovitenskapelige universitet (NMBU) og Hias How2O. Vi bestreber det her på Høgskolen. Nå gleder vi oss veldig til å komme skikkelig i gang med prosjektet, og vi ser frem mot et fortsatt spennende samarbeid, forteller hun.

TEKST: TORE KRISTENSEN