Kjøtt- og melkeproduksjon har de siste årene vært gjenstand for negativ oppmerksomhet. Drøvtyggerne som storfe og sau, er beitedyr og spiser tungtfordøyelig gress. Nedbrytningen i fôrmagen medfører utslipp av metan. Debatten har vært høylytt og miljøforkjempere mener at man i stedet for å bruke matjord til å lage dyrefôr, bør dyrke vegetabilsk føde.
− Når kua blir sett på som en klimaversting er det fordi den slipper ut mye metan. Kua blir en syndebukk i en debatt som er polarisert. I stedet for å polarisere ønsker vi å bidra positivt. Derfor har vi satt i gang et prosjekt for å forske frem potensialet for å redusere metanutslipp. Vi leter etter komponenter som vi kan avle på for å skape en mer miljøvennlig ku, sier direktør Kristin Malonæs i Geno SA, som er et samvirke eid av over 8000 norske melkebønder.
FÆRRE KYR, MER MELK
Geno har nå utviklet et måleverktøy som er plassert i 17 utvalgte High Tech-fjøs for å måle metanutslipp fra NRF kua. Prosjektet har fått 15 millioner i støtte over Jordbruksoppgjøret i 2018.
−I 2025 venter vi å få ut data som gjør oss i stand til å skru på egenskaper hos NRF som blir bra for kua og klimaet, forteller Malonæs. Hun legger til at landbruket utgjør rundt ti prosent av klimautslippet i Norge.
− Landbruket har lovet å kutte utslippene med fem millioner tonn innen 2030. Av dette skal vi kutte én million tonn gjennom å avle fram friskere og mer effektive kyr. Da trenger vi færre kyr i framtiden som klarer å levere mer melk enn i dag.
KOMBIKUA BEST FOR KLIMA
Nøkkelen til suksess ligger i å få fram en ku som er frisk, fertil og effektiv. Dyr som havner på sykestua er bad business og dårlig for klimaet. I tillegg til avl jobber Geno med forbedret fôreffektivitet.
Med 25 millioner i støtte fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet skal de finne bedre løsninger også på dette feltet.
− Norsk Rødt Fe er allerede ganske effektiv fordi den ikke er så stor. Men vi ønsker å avle på at den skal få enda bedre egenskaper. Metan er et energitap, og mer effektive dyr slipper ut mindre metan. Vi forsker nå på sammenhengene, skaffer oss kunnskap og samler data, så får vi i løpet av fire-fem år se hva vi får til. Å avle fram nye egenskaper er ikke gjort over natta, forteller Malonæs og legger til at en av fordelene med NRF er at den er ei kombiku.
− Når kua er ferdig med å melke går de over til å bli kjøtt. NRF er ei kombiku i motsetning til Hollsteinkua, som bare gir melk. Hollstein er den store melkekua i verden med en andel på 97-98 %, men den kan ikke benyttes som kjøtt. Den er kun en melkemaskin, mens vi lager en kombiku som både gir melk og kjøtt. Derfor er NRF bedre for klimaet enn konkurrende storferaser.
I stedet for å polarisere, ønsker vi å bidra positivt.
Kristin Malonæs
LOKALE BØNDER, GLOBAL AKTØR
Geno ble etablert i 1935 av lokale bønder på Hedmarken, men ble etter hvert landsdekkende. Når norske bønder skal ha nye kyr kjøper de sæd eller embryo fra Geno. Selskapet er også en global aktør og omsetter for over 400 millioner kroner i året.
− Vi er ute i 20-30 land globalt, USA, Storbritannia og Italia er størst, men vi leverer også i Kina. Vi selger oss inn med en krysning med NRF og Holstein. Det gir bedre helse på Holsteinkua og den kalver lettere, forteller Malonæs.
− Det som er flott i Norge er at vi har små bruk og en samvirketankegang. Vi har ikke de store gårdsbrukene med tusenvis av dyr. Det betyr at våre bønder er veldig med på våre avlsog klimaprosjekter. Det er et dugnadsarbeid som er mulig fordi vi er eid av 8000 melkebønder som ser at det de legger igjen, får de tilbake som bedre og mer klimavennlige dyr.
TEKST: TORE KRISTENSEN
FOTO: BJØRNHILD VIGERUST