Går fra mørke skyer TIL STORE VYER

Hamars ordfører gjennom 18 år opplever tidenes «make over». Dette løfter regionen og muligheten fremover.

Under Einar Busteruds (68) ordførerperiode har Hamar gått fra å være den beskjedne gutten i klassen med Janteloven i hånd, til en fremoverlent og innovativ kar med selvtillit og store vyer – der voksesmertene er på hell. At vi har ordførere og kommuner som satser gjør at Hamarregionen nå har større muligheter enn noen gang, sier Eli Bryhni, direktør for Hamarregionen reiseliv og utvikling. Næringslivet og innbyggerne i regionen opplever stolthet og god vekst, både innen teknologi, bioøkonomi og opplevelser midt i en by som stadig gir nye muligheter.

Total «makeover»

Da Einar Busterud valgte å engasjere seg i lokalpolitikken på Hamar på 80-tallet opplevde han sin egen by som smådepressiv, der folk skulle ha beina på bakken. Helst med Janteloven i hånd.

– Kort sagt, det store som skjedde den gang var enten janitsjar eller fotball. Selv om det har vært mange og tøffe politiske kamper – for eksempel hva gjelder kulturhuset og stupeanlegget, er det i dag vanskelig å finne dem som er imot, sier han.

Han snakker om en holdningsendring. En snikende stolthet blant hamarsinger. At det i dag er lov å være god. Også i Hamar.

Ny infrastruktur

Årsakene er flere. Men den viktigste, ifølge Busterud, er beliggenheten. Tofelts motorvei, og to spors jernbane. Samt en hovedflyplass som har ført hedmarkingene nærmere Oslo, og vise versa.

– Det er faktisk stor økning i innpendlingen og et mangfoldig og godt næringsliv med store potensialer. I dag er det flere som pendler til enn fra Hamar. Det turte man ikke drømme om på 80-tallet, sier Busterud og Bryhni samstemt.

– Dessuten, tillegger de; Vi har fått en ny type tilflyttere. Klimaflyktningene har fått øynene opp for byen vår. Hamar har, i motsetning til andre deler av Østlandet, tydelige årstider. Mange ønsker seg det.

Selv om Hamar i løpet av de siste 10-15 årene har gått gjennom en total makeover, er ikke ferden slutt. Den har så vidt begynt. Store penger og store investorer skal sprøyte midler inn i Mjøsbyen.

– Men det er likevel rart å være en del av det. Når man bor her, føles ikke forskjellene fra før og nå så store. Dette er det nok først og fremst de som kommer utenbys fra som merker best, sier de.

Og det var også disse som måtte til for at Hamar virkelig skulle se sitt store potensial i beliggenheten, og spesielt fronten mot Mjøsa.

– I de siste årene har vi fått krige med blant annet Drammen om omdømmepriser, men det var andre som måtte fortelle oss det. Vi så det ikke selv. Strandtomta og beliggenheten ved Mjøsa har vi hatt hele tiden, men verdien av utnyttelsen av denne måtte vi bli fortalt av andre, sier Busterud.

Sentral som næringsby

Når ordføreren velger å se inn i glasskula, ser han i dag en by og region med et enormt vekstpotensial. At det over tid er utviklet et godt regionalt samarbeid, får de nå igjen for. En sentral og innovativ næringsby med umiddelbar nærhet til Norges hovedflyplass. Han ser for seg stadig flere klimaflyktninger, og en høyskole som skal bli et universitet. En biologisk rensing av avløpsvannet som gjør Mjøsa renere, og en større kommune som involverer både Stange og Ringsaker. Sykehuset lar han ligge, for han kjenner også til begrensningene. Det som gjør at utviklingen ikke går så fort som han selv ønsker. Byråkratiet – det han selv skal rå over.

– Jeg er vant til å høste kornet hvert år. Hva gjelder å frigi tomter og virkelig sette mer fart i utbyggingsplanene er det litt for mange med innsigelsesrett. Byråkratiet forblir lite smidig, hvilket jeg gjerne skulle ønske jeg kunne endret på. Det er et paradoks at byråkratiet overstyrer prosessene, og gjør at vi må tenke ti år frem og ikke ett år av gangen.

Busterud poengterer at Hamar ikke har sin egen Røkke, en at interessentene både er flere og med større finansielle muskler enn noen gang.

– Sammenligner man eksempelvis med Drammen, så har de fått og får tilført statlige midler til sin branding. Det får ikke vi. Men vi får det til likevel. Det tar bare litt lenger tid, sier han.

Sammen gleder de seg spesielt over planene for den nye bydelen på Espern ved Mjøsa som skal åpnes opp og gi plass til 2.000 nye boenheter. Busterud uttrykker dessuten stolthet over at Hamar i dag har flere hovedkontorer av nasjonal størrelse, blant andre Norsk Tipping, hvor han selv var leder, Eidsiva, Sparebank 1 og Helse Sør-Øst.

– Det understreker at byen er blitt viktigere. Også for andre enn oss selv.

Satset på flere hester

Under sine perioder borte fra politikken, har den driftige og sportsinteresserte ordføreren hatt flere jern i ilden. Det siste var da han i 2011, sammen med seks andre gårder i Hamarregionen, satset på å leie ut minilager på de respektive gårdene.

– Flere av oss hadde mye ledig kapasitet. Da gikk vi sammen om å utnytte arealet. Det viste seg være en god investering. Selskapet har gått bra fra første dag, sier han.

Da Einar Busterud selv valgte å flytte fra gården sin i Vang på Hamar, etterlot han Minilager-satsingen til sin sønn. Selv flyttet han til en leilighet i Hamar by .

I 2019, før han som 66-åring takket ja til sin siste ordførerperiode, uttalte han følgende til lokalavisa Hamar Arbeiderblad: «Dette blir den siste perioden. Barnebarna må også få litt før jeg legger på lokket».

Den som lever får se…